Han ergrer seg særlig over behandlingen av navn i Oppdal. Derfor stiller Hallvard Dørum seg til disposisjon med sin kunnskap om oppdalsmålet.
I spalten «Mål og namn» vil han ta for seg oppdalsmålet med kjente, ukjente og særegne trekk.

Han vil også fortelle om namn på garder, steder og ting som ikke alle vet så mye om. Dersom du lurer på noe, så er spalten åpen for spørsmål om språk og namn..
– Jeg kommer nok til å erte på meg en del når jeg nå skal begynne å skrive om alle disse navnene, sier han. Det er han likevel ikke så bekymret for. Han er opptatt av at det finnes lover og regler for håndtering av navn.
– Men når ingen vokter lovene, er det heller ingen som blir hengt.
Hvem som helst kan bestemme hvordan etternavnet skal skrives, men stedsnavn, som i enkelte tilfeller har en tradisjon i målet på over 2000 år, er i teorien beskyttet av lover og regler.
– Se bare på Håkerekspressen. Håker er et familienavn, som klart knyttes opp mot Erik Håker. Han reagerte jo også. Så sier unge Schønheyder at det er et stedsnavn, men stedet heter Håkkåran, og da burde det hete Håkkårsekspressen. Men Håkkårsekspressen klinger vel ikke så godt…

Oppdaling er et særegent talemål.
– Når jeg forteller en vits for de som liksom skal ha greie på «nordisk», som har studert det, og underviser i det, så må jeg likevel oversette.
Han som snakker oppdaling på «gammelmåten» synes derfor det er artig å treffe gammelt folk når han er «hjemme».
– Men nå er det farken ikke noe gammelt folk igjen, ler han.