Hornlia

– Hornlia må tilbake!
Jeg har vært i Oppdal på «vinterferie» og jeg opplevde på og mellom skiturene at det var interesse for «Mål og namn», og enkelte hadde sterke meninger om emner som burde tas opp i denne spalten. Jeg fikk blant anna høre at flere oppdalinger hadde reagert på at det var blitt utdelt en pris til en kafé, eller som det heter på nettet: – lokal kaffebar med spennende småretter og kaker – for at de har kalt den «Åss tållåst».

– Dette er da ikke oppdaling, sier de. Nå skal jeg etter et langt liv i «utlegd» være forsiktig med å si hva som er og ikke er oppdalsmål, men hva som var oppdaling, kan jeg nå ha en mening om. Og det lyder som nymotens oppdaling i mine ører, og er sikkert det vi kaller et «oversettelseslån» av «vi snakkes», og er en parallell til når nynorskfolk (kanskje oppdalinger også?) sier og skriver «vi sjåast (nyoppdaling: åss sjåast?), som er et oversettelseslån av «vi sees».

Vi gamle ville uten videre aksepter «Åss tållåst mæ», som er en tradisjonell uttrykksmåte, men neppe som hilsen, slik jeg har fått meg fortalt at noen nå bruker «åss tållåst» der vi før sa «låvvå så væl». Men i yngre oppdalingers ører høres sikkert «åss tållåst» svært så ekte og gammeldags ut.

Nå har jeg hørt at yngre oppdalinger sier å snakk i stedet for å tållå, så både prisvinner og prisutdeler har sikkert vært i god tro når de har vurdert «Åss tållåst» som godt gammeldags oppdalsmål, og jeg vil derfor ikke uttale meg om prisen er fortjent eller ikke. Den kan jo betraktes som belønning for kreativ gjenbruk av målet, og gjenbruk er da «in».

Ei sak som oppdalingene er minst like opptekne av som av skrivemåten av gardsnavna, er av det som Kjell Haugland skreiv til meg om, og det er «atterdåp» av gardsnamn. Før var det slik at om ein gard fekk ny eigar, tok den nye eigaren gardsnamnet som etternamn.

Eller kanskje det er rettare å seie at om ein mann hadde vorte døypt Knut og far hans heitte Hans, så vart namnet Knut Hansen, og så kom gardsnamnet i tillegg, meir som ei bustadadresse. Og om mannen flytte til ein annan gard, tok han det nye namnet som etternamn. Men no er det slikt at dei tek til å bruke etternavnet til eigaren som namn på garden. Kjell skreiv altså:

«Eg trur det er viktig å fokusere på stadnamna og få folk til å skjønne at det her er tale om tusenårgamle identitetsmerke som ein bør stelle pent med. Det er for ille når folk her oppe i Drivdalen seier «på Risan» når dei skal på Vamran, fordi folket på garden har etternamnet Risan etter oldefar, som kom nordafrå ein stad.»

Eg minnest i frå min ungdom at ungane kalla Sessåkran uti bøgden for Detli etter namnet på folket på garden, som hadde etternamnet Detlie frå garden Detlia, som ligg vestanfor Lønset. Dette vart den gongen sett på som bansnakk, men no har det tydeligvis vorte meir vanleg òg mellom vaksne.

Eg fekk høyre at Över Håkkårsløkkja blir kalla Dørum etter folket som bur der, og at Næ’r Håkkårsløkkja blir kalla Røhjell, etter folket der, som har namnet sitt frå Sunndalen. Lenger uti bøgden fortel dei at Klettga’rn blir kalla Værnes. Og det fins sikkert mange andre døme på liknande namnebruk. Kva skal ein seie til slikt? Eg kan berre seie meg samd med Kjell Haugland. Vi må ta vare på dei gamle namna!

Hornlia som navn på hytteområdet er lovstridig!
Da jeg skrev om tjueri av navnet Hornlia, trodde jeg at navnet ikke hadde vært registrert før på det rette stedet, og at det derfor var vanskelig å gjøre noe med det. Der tok jeg feil.

Statens kartverk har i 1963 godkjent Hornlia som navn på den rette lia mellom Hånn-sætråm og Vehlhånne. Det viser kartet som ligger på Yr. Da er det i strid med Lov om stadnamn (som ligger på nettet) å flytte på navnet.

Den rette beliggenheten til Hornlia kan en også finne på det elektroniske kartet på De gule sider i telefonkatalogen. Hånnbye! Ta igjen navnet på lia deres; det har dere rettmessig krav p