Storli gard

En språkinteressert innflytter har sendt inn dette spørsmålet til Mål og namn:

Jeg har lagt merke til at de på noen garder her i bøgda har begynt å legge til «gård» bak sjølve gardsnamnet, enten i adresse eller som skrift på traktoren. Slik blir det stående Holda gård, Bjørklia gård, Tande gård, Midtskog gård som eksempel. Er dette en gammel skikk som nå blir tatt opp att, eller er det et mer nymotens påfunn?

«Påfunnet» er nok ikke så nymotens når det gjelder store, såkalte «herregårder» rundt i landet, og navnetypen får meg derfor til å tenke på Toppen Becks programmer med tittelen «Herskapelig», der hun har vært på besøk på mange slike, blant anna hos herren på Aas Gaard i Hakadal. Han eier svære skogsområder rundt de skiløypene i Romeriksåsene som jeg har stor glede av vinterstid. Og Rimi-Hagens datter Nina Camilla har fått godkjent kjøp av «herskapelige Øvre Vilberg gård« i Sørum for 25 millioner. Og vi har Bogstad Gård, der Peder Anker og senere grev Herman Wedel-Jarsberg residerte sist på 1700- og først på 1800-tallet.

Slikt har vi i Oppdal hatt lite å stille opp mot, og derfor vil jeg tro det kunne bli oppfattet som litt «storaktig» om en oppdalsbonde skulle føye Gaard til gardsnavnet. Slik er det tydeligvis ikke lenger, som den språkinteresserte innflytteren riktig påpeker, og han har lest et slikt navn også på en traktor! I telefonkatalogen har jeg funnet at mange bruker slike betegnelser som adresser der en før ville ha brukt navnet på det lokale poståpneriet, ¬som nå naturligvis er nedlagt. Karakteristisk for mange av disse navna er ofte at de har den danske formen som embetsmennene på 1800-tallet fastsatte, og som også dominerer når det gjelder slektsnavn.

Eksempler fra telefonkatalogen: Bjørklia gård, Bøasæter Gård, Bortistu Gjestegard, Gorsetsætra Gård, Haugen Gård, Holda gård, Horvli gård, Kulbotn gard (også Kullbotten Gård), Rønn gård, Rønningen gård, Sessaker gård, Stensheim Gård, Storli gard, Tande gård, Trengen gård, Viken gård, Volden gård.

I tillegg har altså spørsmålsstilleren funnet Midtskog gård, og jeg husker å ha sett Bjerkaker Gård, som jeg forstår må være den garden som tradisjonelt het Bærkåk – det samme navnet som vi finner i nabobygda som navn på administrasjonssenter og nedlagt jerbanestasjon, der det altså skrives Berkåk, mens oppdalsgarden med samme navn er avmerka på kartet som Berkåkr.

Oppdalingene virker svært så lokalpatriotiske i enkelte språklige sammenhenger: Jeg har selv fått kjeft av en gammel oppdaling for at jeg «itt tållå oppdaleng» i et TV-program (som ikke hadde noe med Oppdal å gjøre). Men når det gjelder stedsnavn, da skal det helst være «Gammel Dansk», iallfall ikke «oppdaleng». Og når det gjelder den navnetypen vi snakker om, så heter det nesten alltid gård, ikke gard. Som adresse i telefonkatalogen heter for eksempel Sessåkran (som skrives slik på nykartet) Sessaker gård.

I noen tilfeller der navnet etterfølges av «gård», er det så vidt jeg vet navnet på ei grend med flere bruk, og jeg undres på om hva de andre i grenda synes om at ett av bruka har blitt «gården» fremfor de andre bruka i grenda, der de også bruker (en variant av) grendenavnet som slektsnavn. Bortistu Gjestegard vil jeg tro har navnet etter navnet «Bortesto i Storli’n». Bor´testo (dativ «i Bor´testun» finner en i mange grender i Oppdal, men ved å velge den «samtrøndske» formen Bortistu har de kanskje ønsket å skille seg fra alle de andre bruka med navnet Bortesto.

Aune Gaard som navn på den gamle skysstasjonen har nok lange tradisjoner, men Aune Gård ser i dag ut til være navnet på et aksjeselskap. Garden er det vel lite igjen av. Men samme navnet brukes også andre steder i landet. I vår tid med internettadresser kan jeg tenke meg at det kan oppstå konflikter. En som vil utnytte navnet på garden sin kommersielt, f.eks. i turistnæringen, kan oppdage at noen har «rappa» det for bruk som web-adresse, og slik fått enerett på det til den slags bruk.