 Åss tållåst (mæ)! Hornlia – Hornlia må tilbake! – Dette er da ikke oppdaling, sier de. Nå skal jeg etter et langt liv i «utlegd» være forsiktig med å si hva som er og ikke er oppdalsmål, men hva som var oppdaling, kan jeg nå ha en mening om. Og det lyder som nymotens oppdaling i mine ører, og er sikkert det vi kaller et «oversettelseslån» av «vi snakkes», og er en parallell til når nynorskfolk (kanskje oppdalinger også?) sier og skriver «vi sjåast (nyoppdaling: åss sjåast?), som er et oversettelseslån av «vi sees». Vi gamle ville uten videre aksepter «Åss tållåst mæ», som er en tradisjonell uttrykksmåte, men neppe som hilsen, slik jeg har fått meg fortalt at noen nå bruker «åss tållåst» der vi før sa «låvvå så væl». Men i yngre oppdalingers ører høres sikkert «åss tållåst» svært så ekte og gammeldags ut. Nå har jeg hørt at yngre oppdalinger sier å snakk i stedet for å tållå, så både prisvinner og prisutdeler har sikkert vært i god tro når de har vurdert «Åss tållåst» som godt gammeldags oppdalsmål, og jeg vil derfor ikke uttale meg om prisen er fortjent eller ikke. Den kan jo betraktes som belønning for kreativ gjenbruk av målet, og gjenbruk er da «in». Ei sak som oppdalingene er minst like opptekne av som av skrivemåten av gardsnavna, er av det som Kjell Haugland skreiv til meg om, og det er «atterdåp» av gardsnamn. Før var det slik at om ein gard fekk ny eigar, tok den nye eigaren gardsnamnet som etternamn. Eller kanskje det er rettare å seie at om ein mann hadde vorte døypt Knut og far hans heitte Hans, så vart namnet Knut Hansen, og så kom gardsnamnet i tillegg, meir som ei bustadadresse. Og om mannen flytte til ein annan gard, tok han det nye namnet som etternamn. Men no er det slikt at dei tek til å bruke etternavnet til eigaren som namn på garden. Kjell skreiv altså: «Eg trur det er viktig å fokusere på stadnamna og få folk til å skjønne at det her er tale om tusenårgamle identitetsmerke som ein bør stelle pent med. Det er for ille når folk her oppe i Drivdalen seier «på Risan» når dei skal på Vamran, fordi folket på garden har etternamnet Risan etter oldefar, som kom nordafrå ein stad.» Eg minnest i frå min ungdom at ungane kalla Sessåkran uti bøgden for Detli etter namnet på folket på garden, som hadde etternamnet Detlie frå garden Detlia, som ligg vestanfor Lønset. Dette vart den gongen sett på som bansnakk, men no har det tydeligvis vorte meir vanleg òg mellom vaksne. Eg fekk høyre at Över Håkkårsløkkja blir kalla Dørum etter folket som bur der, og at Næ’r Håkkårsløkkja blir kalla Røhjell, etter folket der, som har namnet sitt frå Sunndalen. Lenger uti bøgden fortel dei at Klettga’rn blir kalla Værnes. Og det fins sikkert mange andre døme på liknande namnebruk. Kva skal ein seie til slikt? Eg kan berre seie meg samd med Kjell Haugland. Vi må ta vare på dei gamle namna! Hornlia som navn på hytteområdet er lovstridig! Statens kartverk har i 1963 godkjent Hornlia som navn på den rette lia mellom Hånn-sætråm og Vehlhånne. Det viser kartet som ligger på Yr. Da er det i strid med Lov om stadnamn (som ligger på nettet) å flytte på navnet. Den rette beliggenheten til Hornlia kan en også finne på det elektroniske kartet på De gule sider i telefonkatalogen. Hånnbye! Ta igjen navnet på lia deres; det har dere rettmessig krav p 
Namn i gamle dagarDenne spalta har fått ein mail frå Eiliv Grut på Berkåk med eit innspell der han tek opp fleire saker som har med namn å gjera. Det er for mykje til at eg kan kommentere og svara på alt han tek for seg i ei spalte, men den første saka er to dokument fra 1593 og 1655, som gjev ein god illustrasjon på korleis det gjekk for seg når embetsmennene skulle setja oppdalsmålet på papiret. Skriftspråket var på denne tida dansk, og ein kan trygt seie at det gjekk noko «på slomp» når namn skulle skrivast, og i sume tilfelle må ein ta fantasien til hjelp for å identifisere namna. Rennbygge og medalinga var i 15- og 16-hundreåra ikkje heilt forlikte om bygdagrensa. I gamle dokument som fortel om denne saka er det mange namn på «eedsvorne Laugrettesmænd». Slektsgransking er det mange som driv med no. Dei som finn «eedsvorne Laugrettesmænd» i slekta kan rette ryggen og slå fast at dei er «av godt slag.» Men det er vel skrivemåten som er mest interessant her og no. 24 menn har med sine «segl» bekrefta «at Aar efter Guds Byrd 1593 den 14de September vare vi tilnævnte af Hans Lauritzen Foged her samme steds, at skulle gaa ret Mærke og Markeraa imellem tvende Bygder som var Renneboe og Meldalen.» Namna på dei frå Oppdal er: Erik Loen Lensmand i Opdall, Oluf paa Drivstu Svend paa Fossen, Halsten på Aalbu, Heiloug paa Bjerke, Peder paa Stegrum, Sjur paa Snøve (?), Lodden sammesteds, Gunder paa Skarset, Engebret paa Klæt og Oluf Sæther. Det er mange dokument og mange namn i grensesaka både før og etter det som er nemnt ovafor. I 1655 har Niclas Poulsen, «Laugmand udi Trundhjem» gjort dom i saka. Da var det «tilnevnt Laugrettesmænd, saasom 6 af Ørkeldalen og 6 af Opdahlen som vare disse: … Ole Effuindsen Klæt, Lensmand af Opdahl med Engel Sæther, Lodden Skjørstad, Gunder Johnsen Skarset, Engebrekt Hougseng, Oluf Løkken og Efvind Quelsjord». Skrivemåten på den tida var noko annsless enn i dag, men namna er godt attkjennan. Ordet Mærkeraa (Markeraa) er brukt mange gonger i saksdokumenta. Såmmåren 2007 var det mange rennbygge som var på «topptur» til Råhetta. Der møtes bygdagrensene for Rennebu, Meldal og Midtre Gauldal. Denne fjellknatten har vel fått namnet fordi han er brukt som «Mærkeraa». Namna i det første brevet var truleg på oppdalsmål: E´rek Lo, Ola Dristun. Sven Fåssem (Fossem), Hallsten Ölbu, Hellau Bjørkåm, Pær Ste´kern(?), Sjur Snøve, Lø’n Snøve, Gunna Skarsem(?), Em´rett Klettåm, Ola Sæ´ter. I brevet frå 1655 var vel namna: Ola Øvvønson (Øvvønsa?) Klettåm, Eng´el Sæ´ter, Lø’n Sjørstem, Gunna Jon´son (Jon´sa?) Skarsem(?), Em´rett Höksengje, Ola Løkkjøn (Håkkårsløkkjøn?), Øvvøn Kvalsjor. Namneformer som eg har høyrt nemnd, men som ikkje har vore i bruk i mi tid, er Lø’n, av Lodhinn (som er førstelekken i Løn´sæt/Lønset) og Øvvøn av Eyvind®. Eng´el, av Ingjald® kjenner eg som førstelekken i gardsnamnet Eng´elsjor. Patronyma (av fornamnet til faren), som no vert uttala -sen, vart den gongen truleg uttala -sa eller -så, men det har eg ingen sikker kunnskap om. Markrá er eit gamalnorsk ord for ‘merkeskil, grense’, og rå i tydinga ‘grense’ er, som Eiliv går ut frå, opphavet til fjellnamnet Råhetta. Eiliv hadde òg spørsmål om dei ymse namneformene som blir bruka på Gjevilvasskamban. Det fekk han vel svar på i spalta for to veker sidan. Men han hadde funne ut at navnet på Gjevilvatnet i gamle dagar var Djevlevannet, og det skal eg kommentere i neste spalte.
Med og utan dativOddvar Hoel har skrivi denne kommentaren med spørsmål til Mål og Namn: Den 24. mai skriv Hallvard Dørum mye interessant om skrift og uttale av stad- og gardsnamn, og om korleis skilnaden i folkeleg bruk av dativ og den offentlege skrivemåten kan gi underlege utslag. Dørum nemner hokjønnsnamna Lia, Myra og Vika, der det heiter Men er det tvil om Mjø´a og Kå´sa som òg er hokjønnsnamn Når det gjeld Kåsa høyrest det ikkje alltid (allstad) ut som hokjønn. To av naboane mine på Hoel i Drivdala har kvar sine jordpartar sy Kåsom, og seier Det same gjeld Kåsinn på Risom, der Ola P. Hoel (han Ola Kåsåm. lokalt kalla) budde og dreiv garden. Du kan t.d. seie: Til mange stader brukar vi ikkje på, men berre te: te Loss, te Hols – te Snøves – te Skarses, m.fl. Det høyrest luguma’st ut med åt når du ska åt Vi´kin – åt Bjørkåsa – åt Li’n, m.fl. Kjenner seg att Men vi får høyre at det er ein naturleg ting at språk og dialektar endrar seg. Til det er å seie at det er naturleg at språk døyr òg, og spørsmålet blir da kor lenge ein vil halde fram med å kalle det målet dei talar i Oppdal, oppdalsmål.
Herskapelig? Storli gard En språkinteressert innflytter har sendt inn dette spørsmålet til Mål og namn: Jeg har lagt merke til at de på noen garder her i bøgda har begynt å legge til «gård» bak sjølve gardsnamnet, enten i adresse eller som skrift på traktoren. Slik blir det stående Holda gård, Bjørklia gård, Tande gård, Midtskog gård som eksempel. Er dette en gammel skikk som nå blir tatt opp att, eller er det et mer nymotens påfunn? «Påfunnet» er nok ikke så nymotens når det gjelder store, såkalte «herregårder» rundt i landet, og navnetypen får meg derfor til å tenke på Toppen Becks programmer med tittelen «Herskapelig», der hun har vært på besøk på mange slike, blant anna hos herren på Aas Gaard i Hakadal. Han eier svære skogsområder rundt de skiløypene i Romeriksåsene som jeg har stor glede av vinterstid. Og Rimi-Hagens datter Nina Camilla har fått godkjent kjøp av «herskapelige Øvre Vilberg gård« i Sørum for 25 millioner. Og vi har Bogstad Gård, der Peder Anker og senere grev Herman Wedel-Jarsberg residerte sist på 1700- og først på 1800-tallet. Slikt har vi i Oppdal hatt lite å stille opp mot, og derfor vil jeg tro det kunne bli oppfattet som litt «storaktig» om en oppdalsbonde skulle føye Gaard til gardsnavnet. Slik er det tydeligvis ikke lenger, som den språkinteresserte innflytteren riktig påpeker, og han har lest et slikt navn også på en traktor! I telefonkatalogen har jeg funnet at mange bruker slike betegnelser som adresser der en før ville ha brukt navnet på det lokale poståpneriet, ¬som nå naturligvis er nedlagt. Karakteristisk for mange av disse navna er ofte at de har den danske formen som embetsmennene på 1800-tallet fastsatte, og som også dominerer når det gjelder slektsnavn. Eksempler fra telefonkatalogen: Bjørklia gård, Bøasæter Gård, Bortistu Gjestegard, Gorsetsætra Gård, Haugen Gård, Holda gård, Horvli gård, Kulbotn gard (også Kullbotten Gård), Rønn gård, Rønningen gård, Sessaker gård, Stensheim Gård, Storli gard, Tande gård, Trengen gård, Viken gård, Volden gård. I tillegg har altså spørsmålsstilleren funnet Midtskog gård, og jeg husker å ha sett Bjerkaker Gård, som jeg forstår må være den garden som tradisjonelt het Bærkåk – det samme navnet som vi finner i nabobygda som navn på administrasjonssenter og nedlagt jerbanestasjon, der det altså skrives Berkåk, mens oppdalsgarden med samme navn er avmerka på kartet som Berkåkr. Oppdalingene virker svært så lokalpatriotiske i enkelte språklige sammenhenger: Jeg har selv fått kjeft av en gammel oppdaling for at jeg «itt tållå oppdaleng» i et TV-program (som ikke hadde noe med Oppdal å gjøre). Men når det gjelder stedsnavn, da skal det helst være «Gammel Dansk», iallfall ikke «oppdaleng». Og når det gjelder den navnetypen vi snakker om, så heter det nesten alltid gård, ikke gard. Som adresse i telefonkatalogen heter for eksempel Sessåkran (som skrives slik på nykartet) Sessaker gård. I noen tilfeller der navnet etterfølges av «gård», er det så vidt jeg vet navnet på ei grend med flere bruk, og jeg undres på om hva de andre i grenda synes om at ett av bruka har blitt «gården» fremfor de andre bruka i grenda, der de også bruker (en variant av) grendenavnet som slektsnavn. Bortistu Gjestegard vil jeg tro har navnet etter navnet «Bortesto i Storli’n». Bor´testo (dativ «i Bor´testun» finner en i mange grender i Oppdal, men ved å velge den «samtrøndske» formen Bortistu har de kanskje ønsket å skille seg fra alle de andre bruka med navnet Bortesto. Aune Gaard som navn på den gamle skysstasjonen har nok lange tradisjoner, men Aune Gård ser i dag ut til være navnet på et aksjeselskap. Garden er det vel lite igjen av. Men samme navnet brukes også andre steder i landet. I vår tid med internettadresser kan jeg tenke meg at det kan oppstå konflikter. En som vil utnytte navnet på garden sin kommersielt, f.eks. i turistnæringen, kan oppdage at noen har «rappa» det for bruk som web-adresse, og slik fått enerett på det til den slags bruk.
Mål og namn
Følges av 33 medlemmer.
Han ergrer seg særlig over behandlingen av navn i Oppdal. Derfor stiller Hallvard Dørum seg til disposisjon med sin kunnskap om oppdalsmålet. Han vil også fortelle om namn på garder, steder og ting som ikke alle vet så mye om. Dersom du lurer på noe, så er spalten åpen for spørsmål om språk og namn.. Oppdaling er et særegent talemål.  Mål og namn er en sone på Origo. Les mer Annonse | ||
